Nå er sesongen over, det eneste som gjenstår er å tape på Fosshaugane slik at Sogndal kan videreføre deres usannsynlige toppfotballprosjekt. Vanligvis er tap mot vår yngre fetter i nord pinlig, men nå er engasjementet i Bergen så labert at jeg tror neppe noen vil bry seg nevneverdig. Brann har ikke hatt noe å spille for siden tapene mot Hødd og Strømsgodset, de spiller dårlig og uinspirert og det er kaldt og ekkelt ute. Dessuten har ikke sesongen, tross en imponerende hjemmestatistikk, vært særlig oppløftende. Vi ender opp med dårligere plassering og poengsum enn for tolv måneder siden, og vi ble ydmyket i cupen.
Man kan male på om at vi har juniorer på gang, at Brann prøver å spille fotball (selv om de ikke lykkes) og at klubben virker å være sjeldent økonomisk veldreven. Problemet er at ingen av disse tingene skaper nevneverdig entusiasme. Dette er vår femte sesong på rad uten plassering i serien. Alt vi har å vise til er en bedriten cupfinale. Så lenge uten resultater har vi ikke gått siden midten av nittitallet. I perioden 1997-2007 tok vi to bronsemedaljer (99, 04), tre sølvmedaljer (97, 00, 06) og selvsagt en gullmedalje (07), i tillegg til cupgullet i 2004. Totalt ble det seks topp 3-plasseringer på elleve sesonger. Etter gullet har det vært fullstendig tørt, og det virker heller ikke som man har det travelt med å oppnå suksess igjen.
Ansvarlig drift og ungdomssatsing er flott, men nå står man i fare for å miste en generasjon stadiongjengere. Det er lett å engasjere bergensere, men det skjer ikke av seg selv. Det må fremdeles være noe å bli engasjert av før vi gidder å gå på Stadion i fem grader og pissregn, og det er lite av det i Brann nå. Ettersom vi sannsynligvis går nok en traust vinter på overgangsfronten i møte, ville jeg hatt store bekymringer for partoutkort- og billettsalgstallene hvis jeg jobbet på Stadion.
Det går an å være offensiv uten å miste hodet. Det viktigste for å sikre god og langsiktig drift er faktisk ikke å balansere budsjettet, men å sørge for at det kravstore bergenspublikummet er interessert i å gå på kamp. Det er blytungt å fornye partoutkortet for 2013 etter de håpløse 2015-uttalelsene denne sesongen. Spesielt etter en kamp som den mot Tromsø, der verken spillere eller publikum virket å ha veldig lyst til å i det hele tatt være på Stadion. Hvis ikke det skjer noe dramatisk oppløftende i løpet av neste år, er jeg redd klubben kommer til å ta langvarig skade av ambisjonsløsheten. Hvis ikke skaden allerede har skjedd.
stoltogkry 